Korona: På grunn av smittevern har vi for tiden ikke mulighet til å ta imot besøkende eller reise ut til publikum.  

Vårt arbeid 

Prosjekter

Prosjektet “marint søppel”

Prosjektet “marint søppel” beskriver selve oppryddingsarbeidet. Vårt mål er å bekjempe marin forsøpling langs kysten. Prosjektet tar for seg de 6000 øyene, holmene og skjærene langs kysten utenfor Frøya. Vårt mål er at alle skal renses for avfall. Området ligger som et filter utenfor Trøndelag, og er spesielt utsatt for marin plast.

Bildet viser Hitra-Frøya regionen. Markerte områder viser hvor plast mest sannsynlig vil drive i land. Her kan man se at øyrekka er utsatt for marin plast. Simuleringen er produsert av Havforskningsinstituttet.

Simuleringen viser at øyrekka er spesielt utsatt for marin plastforurensing. Dette stemmer med hva vi observerer under oppryddinga, da vi møter store mengder avfall på avsidesliggende øyer. Langs øyrekka finner man Froan Naturreservat og Landskapsvernområde. Området huser et verneverdig kystlandskap, og fungerer som habitat for mange arter. Dette gjør området verdifullt, og egner seg derfor godt til oppryddingsprosjektet.

Store mengder avfall driver i land på avsidesliggende øyer. Bildet er tatt på Kunna i Froan Naturreservat høsten 2020.

For å bevare det verdifulle området er det viktig at vi bruker metoder som fjerner avfall på en effektivt måte som ikke forstyrrer naturen.
I tillegg til plastavfall finner kystrenovatørene annet avfall slik som glass, metall, olje, medisiner og kjemikalier. Dette fjernes under oppryddingsarbeidet slik at minst mulig menneskeskapt avfall ligger igjen. En av de store utfordringene vi møter er store mengder med mikroplast.

Små plastfragmenter kan forveksles med sand og grus.

Dette er plast som er fragmentert til små biter etter å ha ligget ute
i vær og vind over lengre tid. Plastpartiklene er for små til at de kan plukkes opp på for hånd. Det er dokumentert funn av mikroplast
i bl. a i torsk, makrell, blåskjell og børstemarker langt Norges kyst. Dette vitner om at plasten har funnet sin vei inn i økosystemene.
I dag finnes det ingen måte å fjerne mikroplasten fra naturen, og
vi må finne nye løsninger på dette problemet.
Våre kystrenovatører møter flere liknende utfordringer i sitt arbeid, og det er viktig for oss å dele våre erfaringer slik at flere kan bidra i løsningene. Vi ønsker derfor kontakt med skoler, universitet, organisasjoner og institusjoner som ønsker å bidra i arbeidet.

Se NRKs innslag om elever ved Hitra skoles opplevelser når de besøkte på stasjonen September 2020 her:

Innovasjon og metodeutvikling

Våre kystrenovatører møter en rekke utfordringer i sitt arbeid, og ikke alle problemene har åpenbare løsninger. Plukking av plast er bare en del av jobben. Skjærgården er preget av grunne farvann med mange skjær, sterke strømmer og skiftende vær. Det kreves mye energi av kystrenovatørene for å fjerne avfall og mannskapet må hele tiden bruke kunnskap om navigasjon og sjøfart for å utføre arbeidet på en trygg måte. Det er derfor viktig at vi hele tiden leter etter nye løsninger og metoder for å gjøre oppryddingsarbeidet mer effektivt.
Vi er takknemlig for de som bidrar i løsningene. Vi har tidligere mottatt hjelp Kystvakta og fra nærliggende oppdrettsnæring som har bidratt under utviklinga av metoder for å fjerne og frakte avfall fra naturen. 

Kystvaktas skip Njord hjelper til med frakt av marin plast.

Det finnes flere eksempel på utfordringer uten løsninger.
Våre arbeidere opplever at desto lengre plasten ligger i naturen, desto vanskeligere blir den å fjerne. I tillegg til dannelsen av mikroplast ser vi at planter, lyng og trær dekker over plastavfall og gjør den vanskelig å oppdage. Plast gror ned i jorda hvis den får ligge lenge nok. Vi har funnet store plastgjenstander så dypt som 60-80 cm ned i myrer og gressflater ved uttak av jordprøver. Når vi ikke lenger kan se avfallet mister vi oversikten over problemet.

Plastavfall som blir liggende i naturen forsvinner ned i steinur
og lyng og blir vanskelig å fjerne.

I tillegg til håndtering av plastavfall vil Mausund Feltstasjon kartlegge annen type forurensing. Vi har bl.a. gjort undersøkelser av kystnære ferskvannskilder som ligger spredt på øyer og holmer. Plastavfall samles opp i disse vannene. Dette er vann som fungerer som drikkevann for sau, oter og sjøfugl. Våre undersøkelser har vist at ferskvannkildene inneholder miljøgifter slik som tungmetaller og organiske miljøgifter. Grunnet den kjemiske forurensing kan kystrenovatørene ikke fjerne avfallet på en trygg måte, og arbeidet krever nye metoder. Vårt mål er å fjerne miljøgiftene slik at det blir trygt for dyr og fugler å drikke av vannet.  

Du kan lese Marint Miljøs oppslag om plasttjern her: 

Dette er enda et eksempel på forurensing som enda ikke har en god løsning. Vi vil finne metoder for å løse disse utfordringene. Ønsker du å dele dine ideer eller være med på å løse utfordringene kan du ta kontakt med oss her. 

Kystnære vann fungerer som eneste drikkevannskilde for oter, sau
og sjøfugl. Mausund Feltstasjon finner plast, tungmetaller og
organiske miljøgifter i vannkildene.

Ressurser

Våre ansatte er vår største ressurs. Mausund Feltstasjon har i dag til sammen 22 ansatte, der de fleste arbeider med prosjektet “marint søppel” der de daglig henter ut plast og annet avfall fra skjærgården. Staben vår ble utvidet igjennom 2020, og det ble i løpet av året ansatt 6 nye kystrenovatører. De ansatte har ulik kompetanse og erfaring. Dette gir tverrfaglig kompetanse i teamet, slik som navigasjon og sjøfart, ledelse, forskning og undervisning. Oppryddingsarbeidet foregår hver dag hele året, og krever mye energi og kunnskap fra våre ansatte. Kystrenovatørene navigerer i avansert farvann for å komme til avsidesliggende holmer, øyer og skjær for å fjerne marint avfall. Avfallet fraktes til feltstasjonen, og deretter til Trondheims forbrenningsanlegg.   

Båtene Rapp, Grogna og Fram brukes daglig av kystrenovatørene i oppryddingsarbeidet. Båtene kommer til i grunne viker.

Mausund Feltstasjon har lokaler på 210 m² som stadig utvikles for å kunne huse nye prosjekter. Vårt største prosjekt er innhenting av marint avfall. Dette arbeidet krever godt utstyr for å fremme sikkerhet og effektivt arbeid.
Våre kjøretøy og maskiner:
  • 4 transportbåter (Grogna, Rapp, Fram, Orient)
  • 2 prammer
  • Kranbåt (Hunter)
  • Kran på land
  • Truck
  • Hjullaster
Mausund Feltstasjons flåte består av 7 fartøy, hvorav 4 brukes daglig i oppryddingsarbeidet. Båtene er egnet for fart i grunne farvann og gjør at kystrenovatørene kommer frem på utilgjengelige steder. Vi bruker våre 2 prammer som hver kan laste 1-2 tonn. De brukes for å frakte
ut avfall fra trange, lange og grunne viker. Vi bruker kranbåt for å frakte ansatte og for å kunne transportere større mengder avfall.
Ved feltstasjonen bruker vi kraner for lossing og lasting. Vi benytter truck og minihjullaster for å sortere avfallet når det kommer på land ved stasjonen.

Marin plast heises opp og lagres på feltstasjonen.

Inne på stasjonen har vi laboratorium innredet med benker og bord til undervisning for besøkende. Laboratoriet har mikroskop og stereoluper med forskjellige lyskilder for avdekking av mikroplast i prøver. Feltstasjonen har analyseinstrument som brukes i felt for å måle pH, salinitet, oppløst oksygen og temperatur. Ved innhenting av prøver har vi mulighet til å bruke kjerneborr og grabb for å undersøke jord- og sedimentprøver og ROV for visuell undersøkelse. Vi bruker akvarier for å undervise om akvatiske økosystem, og for å undersøke levende materiale hentet inn fra felt.
Vårt utstyr:
  • Mikroskop og stereoluper
  • Lyskilder (NightSea, Royal Blue og UV-filter)
  • Analyseinstrument (pH, salinitet, oppløst oksygen, temperatur)
  • Kjerneborr
  • Grabb
  • ROV
  • Frysere til oppbevaring av prøver
  • Akvarier av ulik størrelse (7-300 l)

Kystvaktas skip Njord lastes med marin plast som fraktes til avfallsanlegg Trondheim.

Statistikk


Marint søppel

Våre kystrenovatører arbeider hver dag med å hente inn store mengder marint avfall. Mengden som hentes inn varierer igjennom året, og er først og fremst avhengig av antall ansatte, friville og elever som har deltatt i oppryddinga. Værforhold og sesong spiller også inn. Her kan man se en oversikt over mengde avfall som er samlet igjennom året ved ulike stasjoner.
Pr. 15.12.20 er det samlet til sammen 1700 kubikkmeter plastavfall fra de tre stasjonene.
  • Periode 

  • 2020 - Jan.-Mar.

  • 2020 - Apr.-Jul.

  • 2020 - Jul.-Sept.

  • 2020 - Okt.-Des.

  • 2021 -  Jan.-Mar

  • Mausund Feltstasjon

  • 228

  • 594

  • 460

  • 355

  • Roan

  • -

  • 81

  • 95

  • 87

  • Roan

  • -

  • 124


  • 20

Flaskepost

Når man arbeider langs kysten finner man fra tid til annen uvanlige objekter slik som flaskepost. Flaskepost er interessant fordi det forteller oss mye om hvordan plastikk beveger seg i havet. Noe av flaskeposten kommer fra nærområdet, mens noe kommer langveis fra. Her kan du se en oversikt over hvor mange flaskepost som er funnet, og hvor det kommer fra.
  • Opprinnelse

  • Lokal

  • Tyskland

  • Irland

  • Nordsjøen*

  • Ukjent


  • Til sammen

  • *Fra fraktskip og
    oljeplattformer i Nordsjøen

  • Antall

  • 5

  • 0

  • 1

  • 2

  • 5


  • 13

Flaskepostenes opprinnelse forteller oss hvordan havstrømmene påvirker plastens bevegelser i havet. Post som kommer langveis fra fungerer som en påminnelse om at avfall også kan reise langt. Plast vi finner langs den norske kyst kan komme fra andre land, og plast vi slipper ut i Norge kan reise utenfor Norges grenser. Forurensing påvirker ikke bare de som forårsaker utslippet.

Sporing av avfall

Mye av avfallet om finnes i fjæra kan gjenkjennes med logoer og tekstspråk. Noe er produsert i Norge, mens noe av avfallet er karakterisert med utenlandske logoer og språk. Avfallet kan derfor spores tilbake til opprinnelsesland. Avfall som kan spores samles inn og sorteres etter opprinnelsesland. Dette kan i likhet med flaskepostene fortelle noe om hvordan plastikkavfall beveger seg på havet. Statistikken viser at det meste av utenlandsk avfall kommer fra England, Tyskland, Frankrike. Dette stemmer overens med hvor havstrømmer og vind ville kommet fra.
Noe av avfallet er også datostemplet. Dette kan si oss noe om hvor lenge plast kan ligge i naturen. Vi har tidligere funnet matvareemballasje i god stand, med datostempling fra 70-,80-, og 90-tallet. Selv om plasten ikke ser ut til å ha ligget ute i mer enn noen år, kan den være 40-60 år gammel.

Øyrekka

Øyrekka- verdifullt naturmangfold

Øyrekka brukes som betegnelse på området Sula, Mausund, Gjesingen, Sørburøy og Halten og tilhører Frøya kommune. Området består av rundt 6000 øyer, holmer og skjær fordelt på et område på rundt 4000 km2. Øysamfunnet ligger som et nettverk utenfor Trøndelagskysten og strekker seg fra Frøya og nordover og huser i underkant av 300 fastboende. Stedet er et populært feriested på sommerstid.
Langs øyrekka finner man et unikt kystlandskap og rekke naturtyper og arter. Det oppleves stadig større tap av biologisk mangfold på globalt nivå. Årsaken til dette er bl.a. utbygging, klimaendringer, fremmede arter, forurensing, og høyt forbruk av naturressurser. Mildt og fuktig klima langs Trøndelagskysten sørger for at unike økosystem kan trives langs øyrekka. Det er spesielt viktig å verne de mest sårbare naturtypene og artene vi finner langs kysten.
Nord for Mausund finner man Froan Naturreservat og Landskapsvernområde som strekker seg fra Vingleia fyr nordover mot Halten. Verneområdet i Froan ble opprettet i 1979 og har totalt verneareal på 761 km der dyrelivsfredning gjelder. Av dette totale arealet er 405 km2  naturreservat, og 80 km2 er landskapsvernområde. Til tross for det store verneområdet er kun 1,7% altså 6,7 km2 landareal. Froan naturreservat er det største naturreservatet langs Norges fastland.
Naturvernområdet er spesielt viktig for sjøfugl og fungerer som overvintringsområde og hekkeområde for rundt 50 arter. Helt nord i området finnes også hekkested for lundefugl. I reservatet holder rundt 10% av Norges storskarvbestand til, og fungerer som habitat for kritisk og sterkt truede arter som lomvi, alke, krykkje, åkerrikse, hauksanger og makrellterne.
Området er minkfritt som er til stor fordel for hekkende fugl. Her gjelder dessuten ferdselsforbud mellom 1.april- 10.august i hekkeperioden og mellom 10.september-15.november når sel ligger på land med barn. 

Froan Naturreservat og Landskapsvernområde består av flere naturtyper, deriblant kystlynghei, røsslynghei, beitevoll, og strand- og fuktenger. Kystlynghei er en sterkt truet kulturlandskapstype som har eksistert langs norskekysten i flere tusen år. Naturtypen er avhengig av å være i bruk for at den ikke skal gro igjen. Den må aktivt vedlikeholdes ved beiting og brenning. I dag er 90% av alle kystlyngheier blitt borte på grunn av utbygging og manglende skjøtsel. Froan er et av stedene langs Norge med flotte velholdte kystlyngheier som skjøtsels ved bruk av villsau og tidvis brenning. Naturtypen er habitat for truede plantearter slik som heiøyentrøst og smånesle, så vel som andre kyst- og kulturarter. Siden kulturlandskapet er habitat for mange blomstrende plantearter er det også viktig for mange insektarter, slik som sjeldne arter av edderkopper, sommerfugler og humler.
Området rundt Sørburøy fikk i 2003 status som Ramsarområde på grunn av verneverdig våtmark som fungerer som habitat for en rekke fuglearter.
Det er ikke bare på land man finner ulike landskap. Øyrekka består i store deler av grunne farvann, kjennetegnet med kort vei til storhavet og med sterke tidevannsstrømmer. Det grunne sjøarealet består i store deler av skjellsandbunn, tareskog og ålegressenger og fungerer som gyteområde for kysttorsk. Området fungerer som habitat for kamskjell og hummer. Her finner man sel slik som steinkobbe, havert og man kan finne hvalarter som nise, spekkhogger, vågehval, grindhval og knølhval.
Alle disse egenskapene gjør øyrekka verdifull for det biologiske og økologiske mangfoldet. Dessverre er området svært utsatt for forurensing, spesielt av plast som vist i simuleringen av Havforskningsinstituttet. Plastforurensing er en trussel for dyreliv, da dyr spiser og setter seg fast i plastmaterialer. Dette observeres også under oppryddingsarbeidet, da kadavre jevnlig oppdages innsurret i plast. Oppryddingsarbeidet er derfor svært viktig for bevaringen av Froan Naturreservat og Landskapsvernområde. 

Ønsker du å bidra i bevaringen av verdifullt kystlandskap eller hvis du vil lære mer om marin forurensing kan du kontakte oss her

Her kan du lese Frøya Nyheters oppslag om opprydding i naturreservatet før fuglehekkingen:
“Skal rydde bort plast før fuglene kommer”

Kilder:

Bryn, A. (2015). Skjøtselsplan for verneområde i Froan. Norsk Institutt for Bioøkonomi, Seksjon Utmark. 

Helstad, Ø. (2020, Nov 24). Foran naturreservat, landskapsvernområde og dyrelivsfredning. Hentet Nov 2020 fra Frøya Kommune: https://www.froya.kommune.no/tjenester/teknisk/natur-og-miljo/verneomrader/froan-naturreservat-landskapsvernomrade-og-dyrelivsfrednig/

Kaland, P., & Kvamme, M. (2013). Kystlyngheiene i Norge – kunnskapsstatus og beskrivelse av 23 referanseområder. Miljødirektoraret.

Kleiven, A., Espeland, S., Albretsen, J., Halvorsen, K., Søvik, G., & Grefsrud, E.(2019). Aktiv forvaltning av marine ressurser - Frøya og Hitra. Havforskningsinstituttet.